Tiden går jammenta meg fort!
Jeg husker en tid jeg synes tiden gikk fort, dagene bare forsvant. DET var helt til jeg fikk barn det, og begynte å jobbe igjen. Da kan jeg love deg at dagene forsvinner! Man står opp, trøtt som bare det og sier god morgen til en ny dag. Plutselig. Så er det kveld og man må si god natt. Så står man der da, trøtt som bare det foran speilet og lurer på: HVa skjedde nå egentlig? Hvor ble dagen av?
Av og til skulle livet mer enn gjerne hatt en pauseknapp :)
Jeg synes SingSangkortene fra Singsang.com er noe av det mest geniale og morsomme man kan ha når man skal kose seg med musikkstund med barna. Vi bruker de mye i barnehagen, og barna synes det er utrolig morsomt å kan se på bildene, få trekke kort med sang på og synge sanger!! Anbefaler flere til å bli med i konkurransen, for er virkelig fine kort å ha i hjemmet sitt! :)
Nå kan man vinne ny singsang, og mamma4 har konkurranse på sin blogg.
Kjempeflott premie vil jeg si, og jeg håper trilogien finner en verdig vinner å bo hos! :D
Har begynt å skal lære meg å strikke, og har fått til noen luer, votter og sokker.
Jeg surfer ofte rundt på nettet for å finne inspirasjon, og hun her gjør mye fint :)
I tillegg har hun en Give Away, så stikk innom :)
http://strikkedolla.blogspot.com/2011/06/give-away.html#comment-form
:)
Jeg lover alltid meg selv å bli bedre til å blogge, men såå bare skjer det ikke. Jeg er vel ingen typisk blogger (fins det noe som er typisk blogger egentlig?), så kommer bare i glemmeboken. Antakelig er det ikke så mange som leser uansett, men er jo en fin måte å lufte tankene :)
Nå for tiden tenker jeg mye på livet. Jeg tenker så mye på livet (og døden) at jeg ikke får sove om nettene. Jeg har blitt utrolig glad i livet, og livet mitt er blitt så utrolig bra. Er bare en ting som er vanskelig for tiden, og den tingen er til gjengjeld utrolig vanskelig. Ord blir for fattige, handlinger føles ikke nok og man føler seg litt hjelpesløs. Men man håper ting blir bedre, med alt man har håper man det.
Jeg nyter livet som mamma, det er bare helt utrolig herlig. Sønnen min er et så stort lyspunkt i livet mitt <3 Får stadig høre at jeg er den perfekte mamma og en supermamma, men jeg bare føler at jeg elsker mammarollen. Så naturlig og herlig!
Hadde i grunnen tenkt å komme med et langt innlegg, men den gang ei :/
Det å bli mamma har bare vært helt fantastisk. Så naturlig og deilig, og nurket mitt er jo bare verdens nydeligste (sånn helt objektivt sett). Merkelig hvordan man kan gå av å lure på hvorfor alle foreldre bare MÅ fortelle om alle de små ting barna deres kan, til å vil hyle av stolthet for hver pittelille ting min egen gjør og vil rope ut over hele verden alt jeg og han opplever sammen. Fylt med kjærlighet!
Er så deilig også å ha alle de fine menneskene rundt meg som det jeg har. Nydelige venner har jeg, og en godgod familie. Jeg bare nyter livet her i nord, og håper jeg kommer til å ha det så bra som jeg har det nå i mangemange år fremover<3
Den er bare så overveldende, den kjærligheten jeg føler for deg, hver eneste dag. Den jeg vil ha for deg resten av mitt liv.
Nå har du vokst inni meg i mange uker, og jeg bare blir mer og mer glad i deg for hver dag. Det er ikke lenge til jeg får holde deg i armene, og det er noe jeg ikke har ord for hvor mye jeg gleder meg til. Du er nydelig <3
I helga var jeg i Drammen, i bryllup til et vennepar av meg. Der skulle jeg synge i kirken og være toastmaster. Å synge i kirken var noe jeg gleda meg mer til enn grua meg, fordi jeg elsker å synge (men jeg skjelver jo alltid som et aspeløv av nerver når jeg står der da :P). Å være toastmaster derimot, det GRUDDE jeg meg til. Gikk og forbanna meg selv fordi jeg hadde vært så dum og tatt det som en utfordring, og tenkte at joooda, det skulle da gå bra ;) (Og når jeg fikk vite flere som hadde takka nei, så ble jeg litt lei meg for at de ikke hadde sagt ja først :P )
Meeen, jeg tenkte at som så at jeg fikk prøve så godt jeg kunne, og det gjorde jeg, og folk lo av vitsene mine, og brudeparet var fornøyd. Det gikk overraskende veldig bra, og jeg følte meg ikke dum et eneste sekund. Deilig følelse at noe slikt gikk bra! :D
Selve bryllupet var nydelig. Et utrolig søtt par som helt tydelig var helt totalt på knærne glad i hverandre. Nydelig rett og slett. Også ble jeg jo kjent med flere nye folk, og fikk møtt enda flere nettbyfolk. Begynner å bli en del av de nå ;)
Ellers så fikk jeg jo også møte søteste tantebarnet mitt, fikk besøk gamlejobben min, og kost meg i Drammen med familien jeg har der. Veldig kos :)
Og livet går sin vante gang med jobb, studier, kor, trening, venner, familie. Jeg nyter det! :)
Kent skal til Bodø! JEG skal endelig får se Kent live. Det er noe jeg har drømt om lenge. Musikken deres er bare så fantastisk nydelig. Jeg ble så lykkeliiiiiig nå! :D
Ellers er livet finfint fortsatt. Hatt en liten nedtur, men de blir bare mindre og mindre, og jeg kommer meg fort gjennom de. Er så deilig!!
Og en ting som forøvrig alltid vil være fascinerende, er hvor dårlig folk som har slitt selv, som har er så full av "empati", er til å forstå andres smerte og vise forståelse for det. Jeg håper noen tenker over enkelte ting de gjør, og innser hva de faktisk gjør med andre mennesker. Nå har jeg selv gjort mye dumt i mitt liv, men jeg angrer alltid på å ha gjort andre mennesker vondt, og sier veldig ofte unnskyld for det jeg har gjort. You should try it sometimes :)
Jeg har blitt en skummelt positiv person.
Klart, jeg har mine dager hvor jeg ikke skjønner vitsen med livet og hvor jeg har et fint og flott selvmedlidende tankehav om meg selv. Men sånn, livet mitt er herlig!
Noen av dere der ute vet kanskje litt av hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har vært. Hvor mye jeg har slitt i så alt for mange år. Hvor mange kamper jeg har hatt med meg selv, og ikke minst vet jeg at flere av vennene mine har opplevd litt for mye av mitt slit (dog, dere er der enda, og det sier litt om dere! Helt fantastiske mennesker!!). Det er vel riktig ingen som vet alt, men det er ikke poenget heller. Jeg var der hvor det gjorde vondt å få vite at "du bestemmer selv om du vil ha det bra eller dårlig", og jeg var bombesikker på at det var da psyken min som hadde det vondt, skulle jeg liksom bare få det bra med meg selv om jeg bestemte meg for det?
Nå har jeg innsett det at, ja, jeg fikk det bra med meg selv ved å bestemme meg for det. Det var ingen lett kamp, det var ingen kamp som var fiksa over natta. Det tok år, det tok mye motgang, mye nedturer, men jeg er rimelig nært der jeg burde være. Har rota meg borti helt feile mennesker, men de har også lært meg viktige lærdommer om meg selv. Jeg har gjennom årene lært så mye om meg selv at det er litt skummelt. Både gjennom studier, gjennom erfaring, og det å ha ærlige mennesker i livet mitt som faktisk forteller hva jeg driver på med. Takk til alle dere som har åpna øynene mine!
Jeg har et så bra liv nå. Å flytte tilbake til Mo var det rette å gjøre for meg, på alle måter. Selv om savnet er stort, så har jeg det så bra som aldri før. Ca. Jeg smiler mye, jeg ler mye, jeg er kjempesosial, er med i kor, har en flott jobb, tar ei interessant videreutdanning og rett og slett nyter livet! Med venner, med familie, og med mange nye mennesker som man møter hele tiden.
Husk at du er fin!
Det er så uendelig rart å være tilbake på Mo. Stedet jeg har vokst opp på, og stedet jeg har lengta tilbake til i mange år.
Ikke minst er det veldig godt, selv om jeg enda er usikker på om jeg blir her eller ikke. Antakelig gror jeg vel fast.
Det er så deilig å være tilbake og kjenne den roen i meg som jeg har leita etter.
Å endelig få tilbringe tid med de vennene jeg har her (selv om jeg savner vennene mine i resten av Norge veldig).
Jeg har fått en flott jobb, jeg tar en interessant videreutdanning, jeg trener, sykler og svømmer, jeg er med i kor, og jeg nyter livet. Jeg får mer og mer troen på meg selv, og et bedre selvbilde for hver dag som går. Livet bare smiler mer og mer, og jeg føler jeg har gjort rett. I'm on my way to true happiness!
Reiser mye og opplever akkurat det jeg vil. Begrenser meg litt da, men det er så deilig å bare kan nyte livet.
