lunasun

Jeg synes det er fascinerende hvor forskjellig mennesker kommer overens. Hvordan man ovenfor et menneske blir bestevenner etter 2 sekunder, mens andre kan man ikke tåle å være sammen med i like lang tid. At enkelte er verdens beste for noen, mens for andre var de blandt de verste. At enkelte kan man føle man har kjent for alltid, mens andre føler man at man aldri blir kjent med uansett hvor mange år man har kjent de.

Hvor forskjellige mennesker er er nydelig egentlig. All denne blandinga av personligheter. Noen er søte, noen er rare, noen er forsiktige, andre er frempå. Noen vil man mislike, andre vil man elske. Så mye herlig man kan føle, og så mye vondt.

Så har man mennesker som dømmer for alt og ingenting, som ikke gir noen en til sjanse, mens andre tilgir for alt og gir alt for mange sjanser. Man har de som er konstant søte og smilende, og de som klager og bærer seg over alt.

At vi mennesker er skapt så forskjellige gjør alt egentlig mye mer spennende. Også så herlige mange kan være :)